Her fotografert på Munch-museet under et Dolphins-jubileum i 1975.
Foto: Ole Rotvold, mon tro?
Christiania Fusel & Blaagress fotografert av Robert Meyer for ukebladet Hjemmet
Fra venstre:
Anne Elisenberg, Øystein Sunde, Gerd Gudding, Kåre Schanche, Kari Svendsen og Fredrik Wibe
Fusel fotografert i Elvegården i Drammen. Foto: Ole Rotvold
Fusel på treningsleir i Odalen. Fredrik og Øystein øver.
Chistiania Fusel & Blaagress ble nærmest startet på en fest hjemme hos Øystein Sunde, etter en kveld på Dolphins viseklubb i Oslo i februar 1968. Første seriøse øvelse skjedde noen få dager etter, 22. februar.

Det første året var besetningen slik:

Kari Svendsen (17) - banjo, tuba/baryton
Gerd Gudding (16) - fele
Anne Elisenberg (16) - fele, vaskebrett
Fredrik Wibe (22) - bass, vaskebaljebass
Kåre Schanche (20) - gitar
Øystein Sunde (21) - gitar, mandolin

Det var denne versjonen av Fusel som gjorde den første singelinnspillingen
"Det kjem nok betre tider"/ "Mamma vi'kke ha"
for Polydor på NorDisk-etiketten, katalog-nr. NOR-177. Sunde tegnet plateomslaget og salget sto i stil til katalognummeret.

I 1969 sluttet Kari Svenden og Anne Elisenberg begynte å spille banjo.

Så i 1970 kom militærtjenesten og kledde Kåre i kongens klær. Ny mann på gitar ble Wiggo Elisenberg, broren til Anne.

Samme år kom Øystein Sunde med sin første solo-plate, "1001 Fnatt", som ble en formidabel hit, både singelen "Jaktprat" og selve LP-platen. Dette førte til endel forvirring hos publikum og arrangører. Man trodde at ved å booke Fusel & Blaagress på spillejobb, fikk man Øystein Sundes sanger på kjøpet. Det gjorde man jo ikke, og skuffelsen var noen ganger til å ta og føle på.

Så sluttet Gerd i 1971, og gruppa sto uten felespiller noen sekunder før Einar Mjølsnes gjorde sitt inntog i bandet med både hardingfele og flatfele. Samidig kom Sunde med en ny hit: "Det året det var så bratt" og Mikkel Aas hos Norsk Phonogram ba Fusel lage en LP-plate for selskapet. De som gikk i studio for å lage denne plata i 1972 var:

Anne Elisenberg - banjo
Einar Mjølsnes - fele, hardingfele
Fredrik Wibe - bass, vaskebaljebass
Wiggo Elisenberg - gitar, klarinett, vaskebrett
Øystein Sunde - ak.gitar, el.gitar, dobro, steel guitar og mandolin

Skiva het "Som varmt hvetebrød i tørt gress" og ble utgitt på Philips-etiketten. Den solgte til "sølv" til slutt og Fusel fikk en "hit" med "Fanitullen". Dette var første gang noen hadde kombinert hardingfele med el-gitar, el-bass og trommer. Senere fulgte Sigbjørn Bernhoft Osa opp denne trenden i samarbeid med gruppa Saft.

I etterkant av platesuksessen gjorde Fusel en liten sommer-turné med Espen Rud på trommer og Øystein Ruud på gitar som vikar for Wiggo. Etter dette har det ikke vært mer liv i gruppa, med unntak av diverse jubileumsforestillinger og Fusel-seminarer på Toten Hotell.

1993 ble LP-plata gitt ut på CD med bonus-sporet "Svigermor kommer!" ("Company's coming" med norsk tekst fra -69/70 av Terje Mosnes). Kåre Schanche sang låta og Gerd Gudding spilte fele, altså nesten den originale besetningen fra -68.

Siden har vi hatt 40-års jubileum med opptreden på Bluegrassfestivalen i Risør og Bjørhollia Turisthytte i Rondane, i tillegg til flere Fusel-seminarer på Toten Hotell.