"Dette har ingenting med trommeslagere som yrkesgruppe å gjøre, ei heller har det noe å gjøre med at jeg evetuelt ikke skulle like lyden av trommer. Snarere tvert imot. Det har rett og slett å gjøre med én ting: Det norske språks egenart, lyden av språket vårt. Mye av taletydeligheten og tekstforståelsen ligger i konsonantene våre. Alle kj-, s-, sk-, skj-, sv-, str-lydene våre ligger i det samme frekvensområde som hi-hat, skarptromme og cymbaler. Derfor vil lyden av trommer ha lett for å kamuflere nettopp teksttydeligheten i lydmiksen ut i salen. De gangene jeg har spilt lenge på ett sted, f.eks. på Dizzie, har jeg kunnet eksperimentere litt med dette. Jeg merket fort at hvis jeg droppet trommene på de kjappeste låtene, så fikk alle med seg teksten. Og det var vel kanskje derfor de hadde kjøpt billett.
I tillegg er trommene av natur nokså høyrøstede sammenlignet med akustiske instrumenter, og når da trommene må ha egne mikrofoner for å få en jevn og fin miks i salen, så sier det seg selv at det totale lydtrøkk ut blir høyere hvis teksen skal ha en sjangse til å bli forstått. Dette er nok litt avhengig av lydtekniker/trommeslager/lokalets akustikk og størrelse/kvaliteten på høyttaleranlegget o.l., men i det store og det hele er det nok slik at totaltrøkket ut i salen blir høyere med trommer.
Etter å ha prøvet disse teoriene ute på turné, og nå på Dizzie, synes fasiten å være ganske klar: Det er lettere å få med seg teksten i mine låter i et trommefritt miljø.
Det engelske språket er derimot ikke på langt nær så følsomt for trommelyd. I Tyskland ble det gjort en undersøkelse for endel år siden om teksttydelighet i tyskspråklig rock'n roll kontra engelskspråklig. Det hadde pågått en diskusjon en stund om hvorfor tyskspråkelig rock låt så tynt i forhold til engelskspråklig, og noen mente det hadde med det tyske språkets egenart å gjøre. Derfor gjorde de følgende: De inviterte folk inn til lytteprøver i et platestudio der de hadde innspilt en heftig rock'n roll-låt med engelsk og tysk sang på hvert sitt spor på tapen. Folk skulle høre seg fram til hvor høy den tyske sangen måtte være og hvor høy den engelske sangen måtte være for å kunne forstå teksten. Etter å ha holdt på med dette en stund, viste det seg at den tyskspråklige sangen måtte ligge ca 3 dB høyere i miksen enn den engelskspråklige for å oppnå samme tekstforståelse. Hvis man så smatter litt på det norske og det tyske språket, er det lett å oppdage fellestrekkene i de to språkenes lydbilder. Jeg er styggt redd for at vi villle fått det samme resultatet hvis vi hadde gjort det samme eksperimentet her i Norge."